Georgia.html



«Georgia» har flere betydninger.

საქართველო Sakartvelo
Riksvåpen Flagg
Nasjonalt motto:
ძალა ერთობაშია (dzala ertobasjia) — Kraft er i enheten
Basisdata
Innbyggernavn		Georgier, georgisk
Hovedstad		Tbilisi
Lokalisering
Tidssone		UTC +3
Karakteristikker
Areal  – Totalt:		Rangert som nr. 120 69 700[a] km²
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 116 4 630 841[b]
Bef.tetthet		66,44 innb./km²
HDI		0,754 (rangert som nr. 96)
Styre
Styreform  – President:  – Statsminister:		Republikk Mikheil Saakasjvili Grigol Mgaloblishvili
Nasjonale egenskaper
Offisielt språk		Georgisk
Uavhengighet fra		Sovjetunionen 9. april 1991
Valuta		Lari (GEL)
Nasjonaldag		26. mai
Nasjonalsang		თავისუფლება (tavisupleba) — Frihet
Toppnivådomene		.ge
Kart over Georgia Fil:Georgia topographic map.jpg
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (9. oktober 2008)

Georgia er et land i Kaukasus, som tidligere var en del av Sovjetunionen. Hovedstaden heter Tbilisi. Landet grenser til Tyrkia, Russland, Aserbajdsjan og Armenia.

Den største byen er Tbilisi med cirka 1 194 000 innbyggere. Offisielt språk er georgisk. Den etniske sammensetningen er 70,1 % georgiere, 8,1 % armenere, 6,3 % russere, 5,7 % aserbaidsjanere, 3 % ossetere, 1,8 % abkhasere og 5 % av befolkningen er andre folkeslag^[1]. Forventet levealder er for menn 69 år, og for kvinner er det 77 år.

rediger Historie

Georgia er historisk et gammelt, kristent kongedømme (fra 327). Landet kom under tsar-Russlands kontroll den 12. september 1801. Etter den russiske Oktoberrevolusjonen i 1918 erklærte Georgia seg som et selvstendig land etter forsøket med Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk. Landet var selvstendig en kort periode frem til 1921 da det ble invadert av Den røde armé. Landet ble da innlemmet i Sovjetunionen og var en del av Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (TFSSR) sammen med Armenia og Aserbajdsjan I 1936 ble landet omdannet til Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk innenfor Sovjetunionen.

Landet ble på ny selvstendig i 1991. Regionene Abkhasia og Sør-Ossetia erklærte seg deretter som selvstendige republikker, uten at dette har blitt godkjent av den georgiske regjering.

I 2003 ble Mikheil Saakasjvili Georgias president. Gjenerobring av Sør-Ossetia samt Abkhasia gjorde han til én av sine viktige saker. Saakasjvilis andre store ambisjon var å knytte Georgia til NATO samt EU. På grunn av krigen synes imidlertid NATO-medlemskap fjernt, selv om USAs president George W. Bush under NATO-toppmøtet i Bucuresti i april 2008 kjempet hardt for georgisk medlemskap. Etter russisk press utsatte NATO i april 2008 å innby Georgia samt Ukraina med i forsvarsalliansen. USA presset på for å få de to landene med i MAP, som er NATOs program for land som ønsker medlemskap, men saken ble utsatt til NATO-møtet i desember 2008. Georgia er nært alliert med USA. Russland betrakter imidlertid Georgia som en del av landets innflytelsesfære, men anerkjenner likevel Georgias uavhengighet^[2].

Den 8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i Sør-Ossetia, og Russland svarte med sende kraftige militœre forsterkninger fra den 58. armé for å øke antallet av russiske «fredsbevarende styrker». Omfattende kamphandlinger ble innledet fra begge sider, noe som førte til at Georgia den 10. august trakk sine militœre styrker ut av området og ba om en umiddelbar fredsavtale. I dagene etter fortsatte russiske styrker sin offensiv videre inn i Georgia fra Sør-Ossetia. Den strategisk viktige byen Gori ble bl.a. bombet og senere inntatt. Den 16. august undetegnet Russland og Georgia en fredsavtale som fastslo at russiske styrkene skulle trekkes ut. Situasjonen er fremdeles uavklart i skrivende stund.

rediger Roserevolusjonen

I november 2003 ble president Eduard Sjevardnadze avsatt etter store massedemonstrasjoner på grunn av mistanker om valgfusk. Et nytt presidentvalg ble deretter avholdt, som opposisjonens Mikheil Saakasjvili vant med 93 % av stemmene.

rediger Internasjonale mål

Etter roserevolusjonen har Georgia, som tidligere var i den «russiske sfæren», begynt å se vestover, og arbeider for å bli medlem i EU og NATO. Georgia håper på NATO-medlemskap fra 2008, og er sannsynligvis oppnålig innen et par år, mens EU-medlemskapet til det fattige Georgia ligger et godt stykke unna.

rediger Krigen i Irak

Georgia har den tredje største kontingenten i Irak^[3]. 2.000 georgiske soldater deltar.

rediger Klima

Georgia er fullt av fjell. Grensen mot Russland i nord følger ryggen på fjellkjeden Store Kaukasus. De snøkledde toppene ruver over Svartehavet i nordvest og har tallrike utløp og mange lavere kjeder. Et sentral avsats som heter Kartalinian skiller disse fjellene fra en parallell rekke med fjell som heter Lille Kaukasus. Med sine storslåtte topper og platåer strekker disse fjellene seg inn i Tyrkia og Armenia.

Lenger mot øst renner elven Kura forbi hovedstaden Tbilisi. Med sine sideelver renner elva gjennom de sør-østlige delene av landet før den renner inn i Aserbajdsjan gjennom en rekke dalfører. Ut mot Svartehavskysten ligger myrlendte sletter som heter Kolkhidaslettene.

Fjellene gjør at landet har et variert klima. Om vinteren er det kaldt med store snømengder, men enda kaldere luft fra Russland i nord stanses av Store Kaukasus. Milde vinder skaper et subtropisk klima i lavlandsområdet Kolkhida, mens de østlige delene av Georgia har et langt tørrere vær.

Store deler av Georgia er dekket av trær. Det er mest bjørkeskog i fjellene, mens det er mye bøk, eik og kastanje i de lavere strøkene. Dyrelivet er rikt, det er særlig mange arter der som trives i skog. For eksempel rådyr, hjort, bjørn og ulv. I fjellstrøkene finnes det mye fjellgeit.

rediger Geografi

Georgia ligger sørvest i Asia langs Svartehavskysten, mellom Tyrkia og Russland. Landet i Kaukasus er et lite land med et areal på 69 875 km², litt under en fjerdedel av arealet til Norge. I nord og nordøst grenser landet til tre republikker i den russiske føderasjonen, Tsjetsjenia, Ingusjetia og Nord-Ossetia. I sør grenser Georgia til Armenia, Aserbajdsjan og Tyrkia. Svartehavet utgjør hele landets grense mot vest.

rediger Administrativ inndeling

Georgia delt inn i 51 provinser, elleve byer og to autonome republikker.

Autonome republikker: Abkhasia, Adsjaria.
Byer: Batumi, Chiatura, Gagra, Gori, Kutaisi, Poti, Rustavi, Sokhumi, Tbilisi, Tq'ibuli, Tsq'altubo, Tskhinvali
Provinser: Abasha, Adigeni, Akhalgora, Akhaltsikhe, Akhmeta, Ambrolauri, Aspindza, Baghdati, Bolnisi, Borjomi, Chkhorotsq'u, Chokhatauri, Dedoplistsq'aro, Dmanisi, Dusheti, Gardabani, Gurjaani, Java, Kareli, Kaspi, Kharagauli, Khashuri, Khobi, Khoni, Lagodekhi, Lanchkhuti, Lentekhi, Marneuli, Martvili, Mestia, Mtskheta, Ninotsminda, Oni, Ozurgeti, Q'azbegi, Q'vareli, Sachkhere, Sagarejo, Samtredia, Senaki, Sighnaghi,Telavi, Terjola, Tetritsq'aro, Tianeti, Tsageri, Tsalenjikha, Tsalka, Vani, Zestaponi, Zugdidi

rediger Økonomi

Inflasjonen var på tolv prosent i 2007, og den økonomiske veksten var på ti prosent i samme år. Gjennomsnitslønnen per måned er 843 kroner. Boliglånsrenten er på mellom 16 % og 30 %.

Offisielt er arbeidsledigheten på 13 %. Eksperter hevder at det reelle tallet er om lag 30 %. Andel under fattigdomsgrensen er 21 %.

rediger Fakta

• Høyeste punkt: Sjkhara, 5 064 moh.
• Laveste punkt: Svartehavet, 0 moh.
• Naturressurser: jern, kobber
• Befolkningens gjennomsnittsalder: 34,8 år
• Religion: georgisk-ortodokse 81,9 %, muslimer 9,9 %, armesk-apostolisk: 3,9 %, russisk-ortodokse: 2,0 %, romersk-katolsk: 0,8 %, andre trosamfunn: 0,8 %, ikke medlem av noe trosamfunn: 0,7 %^[4]

rediger Se også

• Georgias forsvar

rediger Referanser

rediger Eksterne lenker

Wikinytt har nyheter relatert til Georgia.

• Full information about (country) Georgia (english, german, russian, georgian)

På Commons finner du et atlas for Georgia

Denne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

Denne Asiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.