Sommer-OL 1908.html

 
ca de en es fr it nl no pl pt ru ro fi sv tr vo


 

De 4. olympiske sommerleker
Sommer-OL 1908
Deltakende nasjoner 22
Deltakere 2035 (1999 menn, 36 kvinner)
Øvelser 110
Åpningsseremoni Mandag 27. april 1908
Avslutningsseremoni Lørdag 31. oktober 1908
Offisielt åpnet av Edvard VII

Sommer-OL 1908 ble avholdt i London i Storbritannia. Vertsnasjonen Storbritannia ble beste nasjon. Norge fikk to gullmedaljer.

Lekene var opprinnelig lagt til Roma, men etter vulkanutbruddet til Vesuv i 1907, som la Napoli i ruiner, måtte italienerne bruke alle ressurser på gjenoppbygging. OL ble flyttet til London, og White City Stadium ble bygd på rekordtid.

Lekene i 1908 var de første som inneholdt vintergrener, med fire kunstløpsøvelser. Disse øvelsene kunne selvsagt ikke arrangeres om sommeren, men ble avholdt noen måneder før de andre øvelsene.

Kunstløp var med i OL for første gang

Innhold

rediger Nasjonalisme

Svenske Arvid Spangberg boikottet innmarsjen, men deltok senere i stup.

Dette var de første offisielle lekene der alle deltakerne var inndelt i nasjonslag, noe som først ble gjort under jubileumslekene i Hellas i 1906. Under åpningsseremonien skulle de også marsjere bak flaggene til sine respektive nasjoner. Dette skapte en del problemer. Siden Finland var underlagt Russland, var det ventet at finnene ville gå bak det russiske flagget i stedet for sitt eget. De valgte i stedet å gå uten flagg. Deltakere fra Irland ble en del av det britiske laget, og mange av dem valgte derfor å ikke delta i lekene.

Det svenske flagget ble ikke heist over stadion,og svenskene nektet derfor å delta i åpningsseremonien. USAs flagg ble også utelatt, og på grunn av dette nektet flaggbæreren å senke det for den britiske kongefamilien. Etterpå forklarte en lagkamerat denne hendelsen med at «flagget bøyer seg ikke for noen konge på jorda», noe som førte til at det senere ble forventet at den amerikanske flaggbæreren skulle fornærme statsoverhoder ved ikke å senke flagget for dem.

rediger Nye regler

rediger Maraton

Maratonløpets lengde ble fastsatt for første gang til 42,195 km. Startlinjen ble flyttet slik at kongefamilien skulle få bedre oversikt.

I dette løpet kom italiereren Dorando Pietri først inn på stadion, men han kollapset flere ganger og løp deretter feil vei. Ikke langt fra mållinjen grep to funksjonærer ham i armene og hjalp ham over. På grunn av dette ble Pietri diskvalifisert, og amerikaneren John Hayes ble tildelt gullmedaljen. Pietri ble likevel oppfattet som den moralske vinneren, og ble dagen etter overrakt en gullpokal.

rediger Dømming

Olympiaden førte også til innføring av en del standardregler, og at man begynte å bruke dommere fra forskjellige land, ikke bare fra vertslandet. En grunn til dette var 400-meteren, der den amerikanske vinneren ble beskyldt for å ha hindret den britiske deltakeren, Wyndham Halswelle. Løpet ble avviklet på nytt, men de tre amerikanske deltakerne nektet å stille til start, og Halswelle vant ved å løpe rundt banen i ensom majestet.

rediger Medaljestatistikk

De beste nasjonene
Plass Land Gull Sølv Bronse Totalt
1 Storbritannia Storbritannia 56 51 38 145
2 USA 1908 USA 23 12 12 47
3 Sverige Sverige 8 6 11 25
4 Frankrike Frankrike 5 5 9 19
5 Tyskland 1918 Tyskland 3 5 6 14
6 Ungarn 1918 Ungarn 3 4 2 9
7 Canada 1921 Canada 3 3 10 16
8 Norge Norge 2 3 3 8
9 Italia 1946 Italia 2 2 0 4
10 Belgia Belgia 1 5 2 8


De to norske gullmedaljene kom begge i skyting. Albert Helgerud tok gull både i lagskyting og individuelt i frigevær. Ole Sæther tok gullmedalje i lag, frigevær, og bronse individuelt 300 m frigevær.

rediger Deltakerland

Deltakerland. Grønt indikerer tidligere deltakernasjoner, mens blå indikerer at nasjonen deltar for første gang

All Right Reserved © 2007, Designed by Stylish Blog.